Fengsel er et ord vi forbinder med ufrihet og høye murer Friheten blir røvet fra den som må gå den tunge veien inn gjennom de høye fengselsportene. Spørsmålet vi vil stille idag, er: Finnes det en mulighet for å sitte inne i sitt eget fengsel? Finnes det hjem i Norge der inngangsdøren er blitt en fengselsport og veggene stenger mot det som ligger utenfor? 

Ja, vi tror mange sitter som fange foran TV-apparatet. Denne boksen er blitt det nye husalteret som folk trer fram for og blir ”fengslet” av hver eneste dag. Mange bruker mer tid foran fjernsynet enn på noen annen aktivitet i livet! TV har førsteplassen. 

Det er ofte barn og ungdom vi fokuserer på når vi tar fram mediesituasjonen i landet vårt. Men vi skal huske at det er de eldre som er de store forbrukere av TV i Norge. Eldre mennesker sitter mer enn noen annen gruppe "fengslet" med lyset tent på "TV-alteret". Noen sitter der fordi de er ensomme og isolerte. Andre sitter der og blir ensomme og isolerte.

Ja, fjernsynet dominerer og ”fengsler” slik i mange hjem at lyset på "alteret" nesten aldri slukner. Hvor ofte har vi ikke kommet inn i en stue der fjernsynet står og durer, selv etter at gjestene er på plass. Folk snakker sammen til tonene fra TV - og hele tiden blir oppmerksomheten dradd bort fra en god samtale til et eller annet merkverdig som farer over skjermen. 

Undersøkelser gjort i mange land viser at folk som ser mye på TV, får et mye farligere syn på verden rundt seg enn de som ser lite på TV. De blir reddere for gaten, reddere for å bli rammet av kriminalitet og reddere for å bevege seg utendørs. For mange betyr dette at isolasjonen forsterkes. Dermed bygges fengselsmurene høyere. 

Vi må ikke bare sitte i ro og se på at denne situasjonen fortsetter. Hva gjør vi med dem som sitter isolert? Hva gjør vi med dem som er på vei inn i isolasjonen? Hva gjør vi med dem som blir "fengslet"? Jeg tror vi må få omsorgen for hverandre på plass igjen. Vi må ta vare på hverandre og ikke la en elektronisk boks bli det "alteret" vi daglig bøyer kne for. 

Men omsorgen kommer ikke av seg selv. Den kommer av at vi gjenreiser troen på Jesus og hans kjærlighetsord mellom folket vårt. Omsorgen kommer av at vi igjen gir Gud førsteplassen i livet vårt. «Søk først Guds rike", leser vi. Det er bare denne prioriteringen som kan sette fengslede i frihet og rive ned hjemmets murer. Dersom vi gir TV eller andre aktiviteter førsteplassen, presser vi Herren ut av livet vårt. 

Er det noe hjemmene, landet og folket trenger, er det en ny søken etter Guds rike. De hus forfaller som ikke får sin kraft fra Herren. Det er rett slik det står i fedrelandssalmen: "Får Gud ikkje vera bygningsmann, me fåfengd på huset byggja”. La oss be om at omsorgen fra Guds folk må sprenge de svære porter og rive de høye murer som fengsler så mange i landet vårt” 

Fra ”På bølgelengde”, nr. 8/94