Jeg som skriver dette, er selv tatt avsides. Men jeg er blitt minnet om formaningen i Rom 12, 1-2 der vi troende blir oppfordret til ikke å skikke oss lik denne verden. Legemet vårt skal derimot fremstilles som et levende og hellig offer til Guds behag.
Det er så lite med hellig liv blant troende i dag. Det kommer av at en blir så opptatt av alt annet enn dette med Guds ord og bønn. Hvis vi lever nært Jesus og lærer av Ham, vil det merkes i verden. Et eksempel på dette finner vi i 2 Mos 34. I 40 døgn hadde Moses vært i Herrens nærhet. "Men Moses visste ikke at hans ansikts hud skinte fordi Han (Herren) hadde talt med ham."
Den gamle sangen om hellig vandring er aktuell i vår tid der grensene mellom de frelste og ufrelste synes å flyte. "Ta Jesus med hvor hen du lenges, da bliver du så glad i sinn. Men hvor din Frelser utestenges. Der må du ikke selv gå inn."
Jeg leste om en ungdom som ble invitert til å være med på en ungdomskonsert, arrangert i kristen regi. Han fulgte nøye med i alt som foregikk. I pausen kom det en gutt bort til ham og innbød ham til å omvende seg. Da svarte gutten: "Hva skal jeg omvende meg fra, og hva skal jeg omvende meg til? Dere bruker de samme klær som jeg gjør, lytter til samme musikk og oppfører dere som de unge der jeg ferdes."
Det var et ransakende vitnesbyrd som vi må ta alvorlig. Vi kan ikke vinne mennesker for Himmelen når vi selv skikker oss lik denne verden. I stedet for å spørre om hva en kan og ikke kan være med på, bør vi heller søke hvor nær vi kan komme Jesus. La oss derfor holde oss i sentrum, ikke i periferien.
Det er grunn til å advare mot det sterke engasjement i idretten. Det stilles store krav til den som ønsker topp-plassering der, både hva trening og stevner angår. De fleste stevnene holdes på søndager, en dag vi skulle holde hellig. Dermed prioriteres konkurransen på bekostning av samlingene om Guds ord og med de troende. Vær derfor klar over hvilke farer konkurranseidretten representerer, og pass på at du ikke gjør idretten til en avgud.
Men før jeg slutter denne formaning, la meg rydde vekk enhver misforståelse: Det er bare på grunnlag av det Jesus gjorde på Golgata kors at vi blir rettferdige og uten synd! Vi skal ikke føye noe til det som alt er fullbrakt. Men i dette fullbrakte bør vi leve slik Ordet i Rom. 12,1-2 ber oss. Da vil det merkes at vi lever i Ham, ved Ham og for Ham. Da kan vi ikke gjøre noe uten at vi vet at Jesus er med!