Følgende artikkel setter søkelyset på bioetikk, som er en del av det etiske fagområde. Her settes bibelsk perspektiv på menneskets forsøk på å beherske livets begynnelse. Det vil forekomme noen faguttrykk, men de vil alle bli forklart. Forfatteren interesserer seg mye for utviklingen på dette området.
Noen mener at den nye bioteknologiske utvikling er et stort skritt framover. Så kan mennesker endelig komme til å overta den rolle som skaper som Gud hittil har hatt. Andre er bekymret over å se mennesket manipulere med forholdene rundt livets tilblivelse. Det gjelder spesielt kloning og genmanipulerte dyr.
I 1984 framstilte man de første klonte sauer og kalver. I laboratoriet brakte man et egg og en sædcelle sammen. Deretter fikk man de befruktede egg til å dele seg, så man kunne få to eller flere identiske sauer eller kalver. Kloning fra et kunstig befruktet egg er et enkelt prinsipp. Det sammenlignes med naturens egen kloning – eneggede tvillinger. Arvematerialet, genene, er identiske, men de to individene utvikler seg ulikt på grunn av påvirkning fra miljøet.
I utgangspunktet kan det synes som om denne form for kloning av dyr er harmløs, men den har sine omkostninger. Hos sauer og storfe finner vi en økt forekomst av deformiteter (vanskapning) hos fostre og nyfødte som er utviklet ved kloningsmetoden. Det er et fenomen som følger med alle de forsøk som blir foretatt ved livets begynnelse. Og det hører med til en etisk vurdering. Mennesket blir ikke herre over skaperverket. Derfor må det alltid råde en sunn skepsis til nye muligheter på dette området.
Kloning kan defineres som ukjønnet formering. Vanlig kloning skjer ved deling av cellekjernene, mens voksenkloning skjer ved transplantasjon av cellekjerner. Eneggede tvillinger og vanlige kloner inneholder arvemateriale fra to foreldre. Voksenkloner er kopiering av et individ som allerede eksisterer.
I 1996 ble manges sinn satt i bevegelse ved nyheten om voksenkloning. Sauen Dolly ble klonet fra en celle tatt fra juret på en voksen sau. Det genetiske materialet fra en voksen sau settes inn i en ubefruktet eggcelle som er tømt for genetisk materiale. Det nykonstruerte egg settes inn i en surrogatmor ("rugemor"), som bærer fosteret fram til fødselen. Metoden medfører en enorm tapsprosent. Før Dolly ble til, foretok man 276 mislykkede forsøk.
Senere er det blitt utviklet en ny metode. En annen sau, kalt Polly, ble til med arvemateriale fra et befruktet egg. Det er en metode som lykkes i 1 av 20 tilfelle. Både Dolly- og Polly-metoden er ukjønnet formering. Det avgjørende er at man kan frambringe et nytt individ fra et individ som allerede eksisterer.
I januar 1998 ble det en del oppstyr på grunn av at noen nå ville klone mennesker etter Dolly-metoden. Richard Seed ville voksenklone mennesker for å hjelpe de barnløse. Han uttalte i den anledning at det var "menneskets første seriøse forsøk på å bli ett med Gud". Prinsipielt skulle det være mulig å klone, dersom noen vil betale de meget store omkostningene. Men man vet det aldri før det er prøvd ut. Kloning av storfe og sauer har vist seg å gå forholdsvis greit, mens det hittil stort sett har vært umulig å få til kloning av griser.
Kloning antaes ikke å få noen stor betydning i husdyravl. Derimot er kloning en nyvinning som øker mulighetene til å framstille genmanipulerte (genspleisede) dyr som kan produsere legemidler. Det blir satset på forskning av slike dyr, fordi man antar at de vil kunne levere reservedeler i form av hjerte, lever eller nyre til transplantasjoner hos mennesker. Ved å bytte ut enkelte av dyrenes gener vil man unngå de utstøtningsmekanismer som hittil har gjort det vanskelig å transplantere dyreorganer.
Det mest kjente tilfelle er den nederlandske oksen (Herman) som er genmanipulert, slik at dens kvigeavkom kan framstille et stoff som kan brukes i medisinproduksjon. Videre undersøkelser går ut på å finne ut om det er mulig å genspleise storfe slik at kyr kan gi menneskemelk (til erstatning for morsmelk).
Det er bare i få tilfelle at det lykkes å framstille genspleisede dyr. Tapsprosenten er svært høy. Det skyldes den sterilitetsbarriere som man vet finnes mellom dyrearter. En hest krysset med et esel gir for eksempel et sterilt muldyr.
Et kristent menneske består av ånd, sjel og legeme (1 Tess 5,23). Man skal være klar over at kloning bare er en kopiering på det rent legemlig plan – ikke det som angår sjel og ånd. Likheten vil ikke bli større enn ved eneggede tvillinger. Ulikheter inntreffer på grunn av forskjellig miljøpåvirkning på fosterstadiet, og påvirkning under oppveksten. Men man kan si at det er et klart brudd med den måten Gud har forordnet menneskets formering på.
Debatten om disse spørsmålene vil i samfunnet generelt kan hende ha samme forløp som når det gjaldt prøverørsmetoden i 1970-årene: Først avsky, så akseptering. Men voksenkloning vil utviske familie og slekt, på samme måte som bruk av egg og sæd fra en fremmed donor, og surrogatmødre.
Dette er en følge av at mennesket ikke anerkjenner at Gud er skaper og herre, og at skaperverket generelt er skadet av det syndefall som mennesket bærer ansvar og skyld for.
Ifølge skapelsesberetningen inndelte Gud dyrene "etter sitt slag" (1 Mos 1,21.24). Et annet sted, i 3 Mos 19,19, leser vi om forbud mot å parre to slags dyr. Det er en konkret anvendelse av den respekt for de ulike arter i skaperverket, som omtales i skapelsesberetningen.
Muldyr er en menneskeskapt blandingsart, som er steril. De kan ikke formere seg, og fyller ikke jorden.
Det finnes ikke noe ord i Det nye testamente som opphever eller stadfester regelen i 3 Mos 19,19. Men man kan si at Jesus kommer med en pekepinn om en generell kritikk av hver den som enten ikke leser skapelsesberetningen, eller som ikke tar konsekvensene av det som står der. Det gjør han med ordene: "Har dere ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen skapte dem til…" (Matt 19,4).
Generelt hersker det i kristenheten stor forvirring om hva som skal regnes til skaperverket og hva som skal regnes til syndefallet. Fordi mange ikke vil erkjenne syndefallets alvor og omfang, gir man Gud skylden for det onde.
På noen punkter vil mennesker skille det som Gud har sammenføyd. På andre punkter vil mennesker nå blande sammen det som Gud ønsker å holde adskilt. Dette gjelder sammenblanding av dyrearter og sammenblanding av mennesker og dyr, som det skjer ved kloning, og i videre perspektiv ved transplantasjoner av dyreorganer.
(Overs.: G.R.)